emilija /// mandags.blogg.no

når du savner noen, minner alt deg om personen. og du hater det, du hater disse tingene. du hater alt. den sangen, det rommet, den tiden på dagen, den lyden, den filmen, det uttrykket, alt. samtidig som du bare vil glemme ham, vil du så gjerne dra tilbake, gjenoppleve de fineste dagene. for det er vel egentlig de man savner, de fine øyeblikkene da man følte seg så lykkelig som man trodde man aldri hadde vært før, og personen som gjorde det fint, som opplevde det sammen med deg.

du har ham på msn, facebook og nettby, og du har nr. hans. egentlig har du slettet det, men du vet du raskt kan finne det bare du blar litt tilbake i innboksen. hver gang du hører at noen logger på, må du sjekke om det er han. du har ikke tenkt til å snakke med ham, selvom du har mer lyst til det enn noe annet. du sjekker facebook profilen hans flere ganger om dagen, du vil vite hva han driver med, om han har det gøy, uten deg. du logger på nettby like spent hver gang, "har han vært på profilen min?", "har han sendt ett brev? skrevet i gjesteboken? oppdatert statusen?". du blir omtrent like skuffet hver gang. egentlig skjønner du ikke hvorfor du ikke tar og sletter ham fra alle profiler. hva er vitsen med å ha ham der? innerst inne vet du likevel veldig godt akkurat hvorfor du aldri gjør det. håp. du tenker at han kanskje en dag begynner å snakke til deg igjen, eller at du blir så modig at du kan ta det første steget selv, på nytt.

du har dager da du ikke klarer å konsentrere deg. du tenker bare på ham, alt han noen gang sa, hvor gøy du hadde det. så prøver du å konsentrere deg igjen, men det går fortsatt ikke. tankene vil bare være med ham. du blir sur, på ham, på deg selv. du angrer. så, etter en stund, tenker du at det var riktig, og at selvom du egentlig angrer nå, kommer det til å gå over. du ønsker å gå noen måneder frem i tid, du tenker at alt vil være mye bedre da... samtidig vil du likevel ikke glemme ham. du tenker han var det nærmeste perfekt du noen gang hadde vært, og noen gang kom til å være. men du tør ikke ta intiativ, du tør ikke ta sjansen. hva om han ikke tenker på deg? hva om du var ingenting? hva om han faktisk har glemt deg? hva om han aldri mente noe av det han sa?

det er tross alt lenge siden...